Mitt år på Åsane Folkehøgskole

De siste 8 månedene har jeg bodd og levd mitt liv på Åsane Folkehøgskole. En flott og sjarmerende skole bygd en gang på 60-tallet, tror jeg. Hver morgen våkner jeg og titter ut vinduet, hvor en vakker fjord jeg ikke kan navnet på ligger. Det kommer jeg til å savne.

På kjøreturen til Hylkje fra Bergen den 18.august hadde jeg svette hender, for å si det mildt. Jeg tok valget å gå på folkehøgskole en gang i juli, og visste ikke helt hva jeg hadde meldt meg på. Valget har jeg ikke angret på siden. Det siste året av livet mitt har vært så innholdsrikt at de andre årene nesten visner bort.

Da jeg sto 40 meter oppe i masten på Statsråd Lehmkuhl midt på Nordsjøen i fem meter høye bølger, fikk jeg en ny definisjon på hva redsel betyr. Da jeg overlevde på syv boksere i 28 dager i India, fikk jeg en ny definisjon på hva skitten betyr. Da jeg ble overrasket med bursdagskake fra min indiske vertsfamilie, fikk jeg en ny definisjon på hva generøsitet betyr. Da jeg vandret fra slum til luksussentere i Bangalore, fikk jeg en ny definisjon på hva urettferdighet betyr.

Jeg sitter igjen med mange gode minner fra mitt år på Åsane og Globalt Perspektiv linjen. Men båndene jeg har knyttet her, er det jeg setter høyest. Vennskap – bare jeg ser ordet på trykk, blir hjertet varmt. Og hjertet har hatt feber under hele skoleåret.

Jeg håper alle tar seg tid til et år på folkehøgskole. Det vil berike deg på måter du ikke kunne tenkt deg.

Peace out.

Andreas Lillebråten, 2015-16