Mitt år på Åsane Folkehøgskole

Eg valde å gå på folkehøgskole fordi eg ville ha eit friår med rutinar og lære noko, derfor valte eg linja Globalt Perspektiv. Åsane folkehøgskole, hadde det eg ville ha, eg fekk velje mellom mange spennande valfag. Så i løpet av det året og tilboda skolen hadde, har eg blant anna tatt brattkort i klatring, segla til Shetland, vore med og organisert Løp for India, gått i Himalaya, deltatt på FN- rollespel, deltatt på BIFF, reist 1 månad i India og masse meir.  Det er rart å tenke på kor masse ein kan gjere i løpet av eit år, for året har vært travelt og det har gått fort.

Året kan ikkje beskrivast bra nok, det må berre opplevast. For det er som dei seier, nesten umogleg å beskrive året på folkehøgskole til ein person som ikkje har gått på folkehøgskole sjølv. Det er eit spesielt år, du deler rom og bor ilag på internat, og møter alle moglege personar og val gjennom dette året.

Det som gjorde heile året «det beste året» som alle som har gått på folkehøgskole kallar det, var folket man ble kjend med. Sitter igjen med så mange gode minner, blant anna kveldsturar, uendelege kveldar med kortspel, danseøvingar til musikal, byturar, filmkveldar  grilling i Nygårdsparken, ziplining og meir. Vi gjorde alt vi ville og det vi hadde tid til.
Det var vennegjengen som eg fekk på skolen som gjorde at året betyr så mykje. Eg angrar ikkje eit sekund på at eg drog på folkehøgskole.

Eg fekk alt eg ville og meir på dette året, det var det beste året så langt.

Amalie Rausand Søllesvik, 2016-17

Amalie R. Søllesvik
Guro Benedikte Olsen FIala
Mitt år på Åsane Folkehøgskole

Da jeg satt i bilen på vei til Bergen tenkte jeg veldig på om dette var det rette valget, det føltes så rart å flytte fra alle hjemme.

Det å skulle dele bolig med 12-15 andre mennesker, og spesielt dele rom med en vilt fremmed – det var skummelt. Jeg valgte i hovedsak et år på folkehøyskole fordi jeg ville bruke det året på å finne ut hva jeg ville videre i livet, jeg hadde lyst å reise å oppleve andre kulturer. Dermed hørtes Shetland og India veldig spennende ut.

Fra linjen Globalt Perspektiv sitter jeg igjen med utrolig mange inntrykk, vi har virkelig blitt kjent på godt og vondt. Vi har ledd sammen, vi har grått sammen, vi har skapt helt unike minner sammen, og ikke minst et vennskap for livet. Når jeg tenker tilbake på turen til India, er det sterke følelser i sving. Det var en utrolig lærerik og givende tur.

Hadde aldri trodd jeg noen gang skulle bo hos en vertsfamilie i India, se hvordan mennesker i slum bor på så nært hold og ikke minst observere og delta i arbeidet som APSA gjør i India. Det er rørende å se hvor mye disse menneskene gir av seg selv.

Jeg sitter igjen med gode minner fra mitt år på Åsane og Globalt Perspektiv. Båndene jeg har knyttet her er bånd som aldri vil slite, dette har virkelig vært ett fantastisk år.

Guro Benedikte Olsen Fiala, 2016-17

Mitt år på Åsane Folkehøgskole

De siste 8 månedene har jeg bodd og levd mitt liv på Åsane Folkehøgskole. En flott og sjarmerende skole bygd en gang på 60-tallet, tror jeg. Hver morgen våkner jeg og titter ut vinduet, hvor en vakker fjord jeg ikke kan navnet på ligger. Det kommer jeg til å savne.

På kjøreturen til Hylkje fra Bergen den 18.august hadde jeg svette hender, for å si det mildt. Jeg tok valget å gå på folkehøgskole en gang i juli, og visste ikke helt hva jeg hadde meldt meg på. Valget har jeg ikke angret på siden. Det siste året av livet mitt har vært så innholdsrikt at de andre årene nesten visner bort.

Da jeg sto 40 meter oppe i masten på Statsråd Lehmkuhl midt på Nordsjøen i fem meter høye bølger, fikk jeg en ny definisjon på hva redsel betyr. Da jeg overlevde på syv boksere i 28 dager i India, fikk jeg en ny definisjon på hva skitten betyr. Da jeg ble overrasket med bursdagskake fra min indiske vertsfamilie, fikk jeg en ny definisjon på hva generøsitet betyr. Da jeg vandret fra slum til luksussentere i Bangalore, fikk jeg en ny definisjon på hva urettferdighet betyr.

Jeg sitter igjen med mange gode minner fra mitt år på Åsane og Globalt Perspektiv linjen. Men båndene jeg har knyttet her, er det jeg setter høyest. Vennskap – bare jeg ser ordet på trykk, blir hjertet varmt. Og hjertet har hatt feber under hele skoleåret.

Jeg håper alle tar seg tid til et år på folkehøgskole. Det vil berike deg på måter du ikke kunne tenkt deg.

Peace out.

Andreas Lillebråten, 2015-16