Mitt år på Åsane Folkehøgskole

Da jeg først søkte på Åsane folkehøgskole hadde jeg nettopp gjort ferdig studiespesialisering fra videregående. Jeg var sliten og lei av alle kravene og alt stresset jeg følte ved skiftet til videreutdanning. Hele mitt liv har jeg elsket å jobbe med kunst som en fritidsaktivitet og da jeg oppdaget at Åsane folkehøgskole hadde en linje dedikert til akkurat dette fristet det meg utrolig mye. Tanken på et år hvor man kan rett og slett ta et steg tilbake, uten all eksamen- og karakterpresset, var nesten for god til å være sann.

På kunstlinjen ble jeg kjent med ni andre fantastiske mennesker som hver hadde sin måte å utforme sin kunst. Det var ekstremt lærerikt å kunne se tett på hvordan andre jobbet med sine verk og å kunne få tilbakemelding på sine egne kunstverk av både medelever og lærere. Vi hadde to energiske og motiverende lærere, Signe og Ida, som gjorde dette året på kunstlinjen noe helt spesielt for oss. Jeg er så glad for at jeg fikk oppleve å gå i klassen deres for de er noen av de koseligste menneskene jeg har møtt.

Utenfor linjen min ble jeg godt kjent med mange andre av elevene fra året mitt. Gjennom rekkevis med sosiale aktiviteter og arrangementer møter man andre elever på tvers av linjer og internat, og gjennom året danner man vennskap og bånd som hjelper en å vokse som person. Det at selv det mest tilbaketrukkede og sjenerte menneske kan forvandle seg om til et utadvent og selvsikkert medlem av samfunnet virker nesten som et mirakel for mange, men dette skjedde med meg gjennom dette vidunderlige året. Ved å leve så nært på andre mennesker danner elevene et helt fantastisk miljø hvor man både kan være sikre på hverandre og seg selv. Det gjør at man blir sterkere og greier å prøve mye en kanskje aldri hadde trodd man kunne klart før. Man møter mennesker fra rundt om hele landet, også fra utlandet, som har opplevd mye likt det du har. Sammen skapte vi sterke bånd som jeg vil bære med meg hele livet.

Åsane folkehøgskole er rett og slett et sted hvor man kan oppdage seg selv på ny og utvikle seg i en helt ny retning. Man danner en ny familie utenfor vår egentlige familie, et sted hvor vi kan føle oss trygge blant menneskene vi lever med. Når året er slutt er det sikkert å si at ingen vil forlate skole for fellesskapet vi har dannet i løpet av et år er for mange det beste de noen gang har vært med på.

 

Karina Grønbech Lofquist, Kunstlinjen