Mitt år på folkehøgskole

Jeg har fortalt historien om min første dag på Åsane Folkehøgskole mange ganger. Der satt jeg, på soverommet jeg hadde fått tildelt, og ventet på ei jente jeg så vidt hadde fått vite navnet til. Hvem hun var, hvordan hun så ut, eller hvilken linje hun skulle gå, det visste jeg ikke. Det jeg derimot var klar over, var at jeg skulle dele soverom med denne fremmede jenta i et helt år. Når pappa kjørte ut av parkeringsplassen til folkehøgskolen, var jeg nok den første til å låse meg, gråtende, inn på soverommet. Hva hadde jeg begitt meg selv ut på? Mens jeg lå gråtende på sengen, banket det på døren. Inn kom årets romkamerat gående, med to foreldre, og en ansatt. Kleint, tenker du? Utrolig nok var det ikke det. Aldri før har jeg følt så mye medfølelse, kjærlighet, og fått så mange gode klemmer.

Det var mitt første møte med den sjarmerende, skolen på vakre Hylkje. I løpet av den første kvelden tok jeg mot til meg og bevegde meg ut på stuen til internatet, hvor jeg møtte mennesker som etter utallige filmkvelder, spillkvelder og gode samtaler, er av de viktigste jeg har i livet mitt. Jeg har ofte spurt meg selv hva jeg gjorde før jeg ble kjent med disse menneskene, for nå ser et liv uten dem utrolig tomt og kjedelig ut.

På linjen jeg gikk, Onstage: musikk og sang, utviklet vi oss alle som sangere, lærte å lese noter, og fikk sang, gitar og piano-timer. Vi fikk store utfordringer som ga oss muligheter til å nå nye høyder, og vi skapte utrolig mye flott musikk sammen. Vi arrangerte huskonserter, sang julekonsert i Knarvik kirke, og reiste på en spennende studietur til både London og Paris. Linjelærerne og de ansatte er noe av det jeg savner aller mest med skolen, for de ga oss så mye glede, hjelp og latter.

I dag deler jeg en liten leilighet i Bergen med hun jeg delte rom med på folkehøgskolen. Når man blir så godt kjent med hverandre som man blir ved å dele soverom i et helt år, så var det en av de tryggeste avgjørelsene jeg noen gang har gjort. Året på folkehøgskole ga meg venner for livet, opplevelser, selvtillit, og en mye bedre sangstemme. Ikke minst fikk jeg troen på meg selv, og at jeg faktisk klarer å takle de utfordringene jeg møter. Jeg ville aldri vært foruten alle de flotte minnene jeg sitter igjen med fra dette året.

Adriana Elvemo Sandbekkbråten, 2015-16