Mitt år på Skriveverksted på Åsane folkehøgskole

Å gå et år på Åsane folkehøgskole har gitt meg enormt mye mer enn jeg hadde forestilt meg da skoleåret begynte. Jeg var bestemt på at jeg ville ha et år med skriving, et år uten press og mas om karakterer, og ikke minst ville jeg ut av huset hjemme og få se mer av verden. Men jeg gruet meg fælt da skolestart nærmet seg, jeg var så spent at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Tenk om det ikke ble noe bra likevel?

Når jeg tenker tilbake på de siste dagene hjemme før jeg begynte på skolen, smiler jeg. Det året her, liksom. Det var så spennende, så lærerikt, så annerledes enn alt jeg kjente fra før. Jeg reiste til skolen med nervene i spenn, livredd for ikke å få noen venner likevel, og kom hjem igjen ni måneder senere med folk i livet mitt som jeg nå regner som familie.

Selvfølgelig var ikke alt fryd og gammen på skolen hele tiden, men jeg mener ganske bestemt at dette året har vært det beste i livet mitt så langt. Jeg møtte noen av de flotteste menneskene jeg vet om her. Jeg hadde herlige lærere som var gode på å se meg som enkeltperson og hjelpe meg med å utvikle meg som skribent, som hjalp meg med å finne min «stemme» som forfatter. Jeg hadde medelever som inspirerte meg og utfordret meg daglig. Og jeg hadde venner rundt meg hele tiden, varmere og morsommere og tryggere enn jeg turte håpe på før skolestart.

Og ikke minst må jeg si at jeg har lært mye om meg selv. Gjennom å bo tett på andre, reise sammen på seiltur, oppleve hverdagen med skolens faste måltider og elevsamlinger og seminarer, utforske byen og bli kjent med kulturlivet, skrive en hel haug tekster og enda litt til, og ikke minst reise på studieturer, har jeg funnet enda litt mer ut av hva slags person jeg er. Og så langt liker jeg henne veldig godt.

Så derfor synes jeg med hånda på hjertet at selv om det skremmer deg, selv om du svetter litt av tanken på dette ukjente, rare året, uansett hva – at du skal gjøre det. Du kommer ikke til å angre.

Nora Brendbekken, 2016-17