Sanseseilas – Dag 3

Årets kull fra Åsane Folkehøgskole mønstret på det stolte seilskipet Statsraad Lehmkuhl, og la ut på en femdagers seilas over Nordsjøen til Shetland og tilbake. Delt inn i tre vaktlag trosset de vær, vind og komfortsoner. De åtte forfatterspirene på Skriveverkstedet pakket med seg skrivesakene, og satte seg fore å bruke alle sine sanser til å loggføre reisen.

Resultatet er en annerledes og sanselig beskrivelse av seilasen. Kos deg med del tre av Sanseseilas: Dag 3 – Dagen vi så land

 

DAG 3 – Dagen vi så land

 

04:01

”Så smått” ljomer gjennom skuta og gir tegn til at tautrekkerne kan ta et lite skritt fremover. Det massive tauet faller med et dunk ned på dørken. Rutinene begynner å sette seg nå, selv om det kanskje begynner å bli nok tautrekking.

 

05:20

Skyggen tok fatt og løp fra gutten. Bortover dekk, før han svang seg opp i riggen. Derfra hoppet han tau for tau oppover. Det hele minnet om en scene fra Peter Pan.

 

07:52

Første steg opp leideren og ut på dekk blir møtt av grønnsåpe. Vakten før har blitt satt til å skrubbe vekk saltet og spyet som har dukket opp på dekk gjennom natten. Det er en overraskende velkommen duft, noe som minner mer om sivilisasjon og mindre om lange dager på Nordsjøen.

 

08:20

Lettelsen over å se noe annet enn nyanser av blått og grått er nesten synlig i luften når båten glir rolig forbi små røde hytter langs vannkanten. Ansikter er nok en gang kledd med smil og latter. “Endelig” hviskes gjennom flere samtaler, både over og under dekk. Sakte synker det inn at det faktisk finnes en annen verden utenfor den maritime vi har levd i i 48 timer. Bygdene langs kysten er såvidt på vei til å starte morgenen, her går en morgentur med hunden og der er en ung gutt på vei til skolen. De har alle individuelle liv og rutiner, og har ikke enset at en stor skute har dukket opp fra ute på sjøen. Steinhusene går i ett med hverandre, og minner om en skotsk landsby. Det ser rolig ut. Trygt.

 

08:34

Fra kai ser Lerwick ut som en borg av stein, en fasade av steinhus tett i tett, gatene mellom dem som labyrinter. Alle husene likner, de er firkantede med samme type stein, men de har alle likevel noe unikt ved seg, detaljer som spir eller overheng. Siden byen ligger mot en bakketopp er også de bakerste, skrå hustakene synlige.

 

09:47

Den faste jorden under beina kjennes uvant og nesten kunstig. Kan ikke tro det faktisk finnes steder der bakken du går på ikke beveger seg med jevne mellomrom. For mange gynger det selv etter flere timer, kanskje bølgene har lagt seg i skoene? Litt utforsking på øya viser vei til en svart og hvit katt som lever sitt uvitende liv på et steingjerde. Den varme berøringen gir et stikkende savn etter kattene som sitter hjemme og venter på meg. Den gnir seg mot hånden og malingen durer gjennom hele kroppen. Det første levende jeg har sett og tatt på i flere dager.

 

10:34
Folk sier ofte at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet. Det finnes ikke gjerder her i Shetland fordi alle sauene vet at alt gresset her er stygt uansett hvor de er og at det ikke er noen vits i å holde seg selv for narr og drive med ønsketenkning. Jeg kommer meg ikke over hvor triste fargene er her. Tourguide-dama på bussen, med en altfor høy og skjærende mikrofon med for mye feedback og piping sa det var utrolig fint vær til å være Shetland, og da ble jeg nesten litt trist på deres vegne. Vi har det godt i Norge vi.

 

12:12

Etter å ha gått helt opp til fyret, stiller jeg meg øverst på klippen, bak et steingjerde, og puster dypt inn. Jeg kjenner fortsatt saltvannsluften, men i det jeg puster inn, kjenner jeg at dette på samme tid var noe helt annet. Luften luktet uberørt og ny. Det var vind som aldri før hadde blitt pustet inn eller ut. Fullstendig ren – fri for all forurensingen og ondskapen som finnes i verden. Lukten gjør det umulige, og får hele verden til å bare være dette ene øyeblikket.

 

12:23

Merkelig. Den faste grunnen som ikke finnes til sjøs gynger plutselig. Har jeg blitt såpass vant til gyngende gulv at grunnsteinen på Shetland forvirrer meg? Svimmelheten til lands er konstant.

 

15:43

Man kan blant annet fylle de ti timene med fri til å gå tilbake til barndommen. Hvorfor ikke gjøre det når man har følt seg så nære slutten av livet for få timer siden. Gummi og barnlig glede kler alt på hyllene fylt med samlekort, teddybjørner og racerbiler. I en kort stund er man ikke på en skotsk øy flere kilometer hjemmefra, men i en hvilken som helst leketøysbutikk hvor som helst i verden.

 

17:30

Det første ordentlige måltidet på to døgn holder seg faktisk nede. Det etterlater en god smak i munnen av pommes frites og en eller annen salatdressing. Det gode selskapet gjør opplevelsen enda mere fullkommen etter gårsdagen.

 

20:09

Hele mannskapet sitter under dekk og lydene som spilles tar meg med inn i et folkeeventyr. Jeg er på samme stedet hele tiden, men lukker jeg øynene hører jeg eventyr, bunader, askeladden, Norge og Shetland, gjennom fem små instrumenter. Aldri har jeg vært med på noe lignende.

 

20:16

En prøvende tone. Man kan se for seg av den er nervøs. Den er kort og klar. Da den blir godkjent kommer flere toner. De svever gjennom luften som såpebobler, klare til å sprekkes. Men de bærer på god stemning og minner. Musikken utgjør et helt fotoalbum med minner fra barndommen. En blir fylt med glede.

 

20:17

Harmonien av felespill på kvelden blir alle enige om at var kjærkomment. Det var en unnskyldning for å tenke på noe annet i en time. Bare la seg trekke med av ekte Shetlandsk folkemusikk. Følelsen av fellesskap og endelig kunne sitte under dekk uten å måtte spy er noe de fleste kjenner på.