I årets linjeuker var vi i Latin-Amerikaklassen så heldig å få besøk av det latinamerikanske bandet Altiplano. Bandet består av seks medlemmer: Mauricio, komponisten – har ledet bandet i over 40 år, Fernando, Stalin, Oscar, Julio Vicencio, Mauricios yngste sønn, og Pablo, Mauricios eldste sønn.

Da Altiplano entret klasserommet visste jeg ikke hvem de var, og hvor kjente de faktisk er. Men da de begynte å spille, gikk det over alle mine forventninger. De var ikke som vestlige band flest, hvor hvert medlem har ansvar for hvert sitt instrument. Hver og en av disse guttene behersket i tillegg til sitt hovedinstrument en mengde andre instrumenter, alt fra panfløyter til strenginstrumenter, konkylier og nøtter i tillegg til sang.
Noe av det som er viktig for Altiplano er å ivareta sin kultur. Som en følge av blant annet globalisering og teknologisk framgang, hender det at land mister mer og mer av sin kultur, identitet og tradisjoner. Dette er noe av grunnen til at de bruker et stort mangfold av instrumenter. Noen av de tradisjonsrike instrumentene stammer langt tilbake i tid, og Maurizio lager mange av sine instrumenter for hånd. For hvert land de besøker på turné, plukker de med seg en bit av landets kultur, ofte et instrument. Blant annet brukte de munnharpe og en type kinesisk fløyte under deler av konserten. På grunn av deres brede horisont i kultur og musikk fra alle verdensdeler, er det vanskelig å kategorisere Altiplano innenfor en musikksjanger. De har i årenes løp utgitt mange album med alt ifra øst til vest. Noe av det de spilte for oss, i tillegg til musikk basert på latinamerikanske tradisjoner, var afrikanske rytmer, spanske rytmer og psykedelisk/shamanistisk musikk.
I tillegg til en fantastisk konsertopplevelse for hele skolen, fikk vi i Latin-Amerikaklassen gleden av en dag med samtaler om ulike kulturer, musikk, instrumenter, osv på norsk/spansk/engelsk/kroppsspråk i en herlig blanding. Og jammen fikk vi et lite lynkurs i salsa med på kjøpet!!
Muchas grasias y besos fra oss til Altiplano!!!