Tekst: Thea Lothe Nilsen, elev Globalt Perspektiv 2017-18

Bilder: Camilla Navjord, stipendiat Hestesport 2017-18

Her på Åsane folkehøgskole har vi hvert år et fellesprosjekt som hele skolen deltar på. Prosjektet går ut på å sette opp en musikalforestilling på under to uker. Det å øve inn og framføre en musikal er krevende i seg selv, og når vi i tillegg har så lite tid kan man forstå at hele skolen står på hodet i denne perioden. I år var det musikalen ”Hair” som sto på planen, noe som viste seg å være et godt valg.  

Nesten alle elevene på skolen bidro til musikalen på forskjellige måter. Vi ble delt inn i grupper som dekket hvert sitt ansvarsområde, blant annet PR, kostymer, lyd og lys, scenografi og animasjoner. Mens disse gruppene jobbet iherdig med å få i stand alt rundt musikalen, måtte jo også noen sørge for at selve showet som skulle foregå på scenen ble bra. Jeg var en del av denne gjengen. Før jul måtte de elevene som var interessert i å være med på scenen (enten som skuespillere, sangere eller dansere) gå på audition. Vi fikk deretter tildelt roller, og dansegruppen ble etablert. I skuespillergruppen, den såkalte stammen, var det både hovedroller, større roller og mindre roller. Jeg fikk en mindre rolle, noe som passet meg veldig bra. Jeg ville være mye med på scenen, samtidig som jeg ikke følte for å ha en bærende rolle. Dermed ble jeg veldig fornøyd, og gledet meg til å sette i gang med prosjektet.

Dagene fra prosjektet ble sparket i gang for fullt og frem til premieren, var både lange og intense. For oss som var i stammen, var det øving fra tidlig morgen til sen kveld. Til tider var vi trøtte og leie, men vi klarte å holde motivasjonen og humøret oppe på øvingene. Det var nok aller mest takket være den fantastiske regissøren vår, Karina, som var utrolig tålmodig og flink til å holde oss oppe under hele prosjektet. Kjøkkenet bidro også til godt humør blant elevene, da vi ble servert deilig varm lunsj hver dag. I løpet av få dager tok musikalen mer og mer form, og onsdag 31. januar var det duket for premiere for Kyrkjekrinsen barne- og ungdomsskole og Nordhordland folkehøgskole. Vi hadde også forestillinger for Fana Folkehøgskole og Manger folkehøgskole, samt en åpen forestilling. Alle showene gikk veldig bra, og publikum ga god respons. Til og med rektor Bjørn måtte ærlig innrømme at han satt i salen og slet med å holde tilbake tårene. Den forestillingen det var knyttet mest nerver til for de fleste, var nok forestillingen vi hadde for foreldrene våre lørdag 3. februar. Dette var også vår siste forestilling. Vi klinte til, og det var uten tvil mange stolte foreldre i salen den ettermiddagen.

I skrivende stund sitter jeg igjen med blandede følelser for at dette prosjektet er over. Det skal bli godt å komme tilbake til vanlige rutiner og mindre intense dager. Samtidig har jeg en følelse av vemod inni meg. Når man jobber så mye og hardt med noe som vi gjorde med denne musikalen, blir man sittende igjen med et slags tomrom når det tar slutt. Man lever seg også inn i en annen verden når man står på scenen, en verden det kan være trist å skille seg fra når tiden er inne for å gjøre det. Hele skolen bidro til et fantastisk samarbeid i denne perioden, og det resultatet vi leverte på så kort tid er noe vi alle kan være veldig stolte av. Jeg er i alle fall stolt av hver og en elev på denne skolen for deres innsats under prosjektdagene.

Jeg vil takke Åsane folkehøgskole for at det settes av to uker i skoleåret til dette fellesprosjektet. For meg har det vært utrolig gøy og lærerikt, og det er en opplevelse og erfaring jeg absolutt kommer til å ta med meg videre i livet. Jeg håper og tror at det også gjelder for flere.