Forfattersleppet i kulturbyen Bergen har lenge vært en årlig begivenhet i byen, og skriveverkstedet på Åsane folkehøgskole har gjort det til en tradisjon å delta på dette. I år passet det best med debutantkveld på Norli. Så vi fylte minibussen og dro til byen, som ved vår ankomst, åpnet sine sluser.
Men Kafe Sezuan åpnet sine dører, og ga oss både ly for regnet og  kinesiske smaker å styrke oss på før møtet med fem meget forskjellige debutanter.
Her følger noen bilder fra kvelden samt et par tekster fra elevene.
Du vet at det regner i Bergen?
Jeg synes å huske at bergensere bare fortalte tørre vitser, sånn for ikke å drukne, liksom. Det er derfor de har tørre konsonanter også. I Bergen tar de tre ganger så mye metamfetamin som kokain (eller kanskje det var fem ganger så mye?), det lærte jeg på TV. Jeg husker det veldig godt fordi spørsmålet var «Hva er bergensernes favorittstoff?», og først ble det svart «Goretex», og det synes jeg var ufattelig morsomt ettersom jeg skulle flytte til Bergen og egentlig var ganske nervøs.
Pappa sa alltid at det regner hele tiden i Bergen, og først trodde jeg ikke på ham fordi jeg var så heldig å få oppleve den fineste sensommeren Bergen noengang har hatt (her har jeg brukt meg selv som kilde), men nå tror jeg på ham. Grunnen til at jeg tror på ham nå, er at det nesten alltid regner når jeg er i Bergen by, for eksempel i går da klassen min skulle til Bergen på kafe og debutantkveld. Det var overskyet og opphold da vi dro fra Hylkje, men med en gang vi satte foten utenfor bussen i Bergen by, regnet det. Det pøste ned uten like, og jeg er i grunnen blitt litt mer forkjølet igjen. Jeg må vel også påpeke at det ikke regnet da vi kom tilbake til Hylkje. Likevel, akkurat da vi dro fra Bergen by var det litt opphold, så jeg vet ikke riktig hva jeg skal mene om Bergen by. Hylkje er derimot en hyggelig liten plass. (3/10)

Dragen i notatblokken
Det er en drage i notatblokken min. Den dukket opp helt plutselig, lokket fram av et øyeblikks kjedsomhet. En kort tids mangel på noe å gjøre, noe å se på eller noen å snakke med, og så var den bare der, grå og hvit av grafitt og linjert papir. Som alle drager jager den trøtt virkelighet på flukt, og etterlater seg i stedet et friskt pust av magisk fantasi, men den gjør det i stillhet, uten andre lyder enn blyantens viskende stemme.
Merkelig plasserte streker som delvis har blitt gnidd utover, gir dragen et preg av å ha oppstått under viskelærmangel. I ettertid viste det seg at viskelæret egentlig ikke manglet, men lå i et pennal på bunnen av den samme veska som notatblokken kom fra. Likevel kan det ha vært en fordel at det ble liggende i pennalet, for med viskelæret i hånden hadde dragen antakeligvis forblitt usynlig. Det har liksom en tendens, det viskelæret, til å fjerne litt mer grafitt enn det som i utgangspunktet var nødvendig. For sjenerte, grå drager kan slikt være nok til at de ikke tør nærme seg, og dermed hadde notatblokken forblitt drageløs.
Notatblokkdragen står oppreist på bakbena og værer ut i luften, mens den undrer seg over tilværelsen og sin egen eksistens. Hva vil det si å være en drage av blyantstreker? Er dens personlighet og mening like todimensjonal som papiret? Like flat og grå? Eller ligger det noe mer bak, noe usett, som ikke kan tegnes? Notatblokkdragen blunker uten bevegelse, og sier lydløst til verden at selv en utvisket tegning eksisterer. (3/10)