Turen til India begynte med 12 veldig innholdsrike, spennende og lærerike dager i Bangalore hvor vi fikk observere seks forskjellige prosjekt til organisasjonen APSA (Association for Promoting Social Action. Dette er min opplevelse av turen med at vi alle fikk tolv forskjellige turer.

Tekst: Matilde Helm, Globalt Perspektiv 2018-17

De første to dagene ble brukt til å introdusere oss til disse prosjektene og fortelle oss litt om APSA generelt, mens selve arbeidsdagene ikke begynte før på fredagen. De seks prosjektene vi fikk observere var Drømmeskolen, Child Line, YMCA daycare, Early Chilshood Care and Developement og to slummer som het L.R. Nagar og Jayanagar. På torsdagen var det kvinnedagen, så da fikk vi være med på en feiring av den med flere kvinnegrupper. Det var en veldig spesiell og litt ubehagelig opplevelse. Når vi kom inn, ble damene som satt på stoler på første rad bedt om å sette seg ned på gulvet sånn at vi kunne sitte helt foran på stoler. Vi prøvde å protestere men det hjalp ikke. Det virket ikke som om damene var noe sure fordi de ga oss blomster og festa de i håret vårt, men jeg førte fortsatt at det var veldig ubehagelig. Selve feiringen besto av mange taler vi ikke forsto noe av men også dans og sang, vi fikk lov å være med å danse sammen med noen veldig flinke indiske damer.

Mens vi var i Bangalore bodde vi to og to i seks forskjellige vertsfamilier. Dette var en veldig viktig del av opplevelsen vår med at vi fikk oppleve den indiske hverdagen med disse familiene. Jeg satt veldig pris på alt vi lærte av kultur og tradisjoner gjennom disse familiene. Jeg var så heldig som fikk bo sammen med Tiril hos en veldig hyggelig og omsorgsfull dame som heter Umadevi (kort Uma). Hun er en enslig kvinne med en sønn på 17, men sønnen var på kostskole mens vi var besøk, så vi fik ikke møtt han før på slutten. Hun jobba, som alle andre vertsfamiliene for APSA. Sammen med henne dro vi på et marked midt i Bangalore, og hun hjalp oss med å komme oss frem til alle stedene vi skulle være. Og den hjelpen trengtes for å si det sånn. Bangalore er en by med over 12 millioner innbyggere, mange biler, tuktuks og mopeder. Så en strekning som kanskje hadde tatt 15 minutter i Norge, tok fort en time der. Så tusen takk til Uma for all hjelpen, de fine samtalene, timene vi spilte ligretto (som hun fikk til vertsgave) og ikke minst all den gode indiske maten!

Men nå tilbake til arbeidsdagen. Tiril og jeg startet på fredag på en typ barnehage som ble kalt Early Childhood Care and Development Centre som ble drevet av APSA i mange av slummene rundt i byen. Her fortsatte vi også på mandagen. Vi lærte en del om å kommunisere uten mye ord fordi engelskkunnskapene til lærerne og barna var begrenset. Vi fikk også tegnet, og lekt med barna. Vi lærte dem Bukkene Bruse, som de elsket. Noen av barna begynte til å med å være med å synge, som var veldig gøy. Vi fikk også smakt på maten barna ble servert til lunsj, som kanskje ikke var et av høydepunktene av turen 😛 Vi så nemlig hvordan for eksempel tomatene ble skjært rett på gulvet. Men vi smilte og takket høflig ja som Åse og Phoebe anbefalte oss. Og det smakte egentlig ganske godt, var bare litt sterkt.

De to dagene der ble avbrutt av helgen. Lørdagen var vi med på en Health Drive, hvor befolkningen i nærområde kunne få gratis helsesjekk. Vi var med på å prøve å holde orden på alle de flere hundre menneskene, noen av oss fikk hjelpe til med å ta vekten og måle høyden på menneskene, mens andre av oss underholdt barna med leker og sanger. Her ble det også fremføring av forskjellige sanger vi hadde øvd inn og noen vi ikke hadde øvd inn.

Dette var nok et fint møte med den indiske befolkningen hvor vi ble kjent med mange hyggelige mennesker. Indere er veldig imøtekommende og veldig interessert i å lære om oss men også fortelle om dem selv.

På søndagen hadde vi en dag med sightseeing hvor vi bland annet besøkte et tempel og parlamentet. Noen i klassen så ikke oss andre før lørdagen etterpå fordi vi var på forskjellige prosjekt. Nok et punkt hvor studieturen vår var veldig annerledes fra andre studieturer med at vi ikke var samlet som klasse store deler av dagene i Bangalore.

På tirsdag og onsdag var Tiril og jeg på Childline. Dette er et telefonnummer folk kan ringe når de får med seg en situasjon hvor et barns rettigheter blir brutt, barna kan også selv ringe. Vi fikk lest noen tidligere caser og lærte litt om hvordan det fungerte. På dag to var vi med ut i feltet. Dette var en arbeidsdag som ikke hadde skjedd i Norge. Vi dro over to timer en vei for å være på en skole i 15 min hvor det var en samtale mellom rektor på skolen, APSA medarbeiderne og barnet før vi dro tilbake igjen og innom en politistasjon. Tilsammen tok vi ti lokal busser, og fire tuktuker uten at Tiril og jeg egentlig viste noe sørlig om hva vi gjorde. Men dette viser hvordan det er for APSA å jobbe, en telefonsamtale hadde ikke først til samme resultat.

Våre siste to arbeidsdagene skulle vi egentlig tilbringe i slummen i L.R. Nagar, men det ble forandringer i planer. Det er noe vi ofte opplevde, at alt kan endre seg hele tiden, og at det som blir sagt som skal skje ikke alltid er det som skjer.

Torsdagen dro jeg alene på jobb fordi Tiril var syk. Jeg Var hele dagen sammen med en som jobbet for APSA. Jeg trodde at vi skulle innom forskjellige barnehager, kvinnegrupper og andre prosjekter fra APSA i slummen, men jeg endte opp med bland annet å snakke med Engineering Department, en manager i en bank også fikk jeg også være med på et møte av Woman Self Help group, som var veldig spennende.

På fredagen var vi på drømmeskolen fordi nesten alle medarbeideren til APSA skulle være med på en demonstrasjon. Her satt vi i tre timer og fikk Mehndi (bedre kjent som Henna) som en forberedelse på morgendagens festligheter.

På lørdagen hadde vi nemlig en kulturutveksling og feiring som en fin avslutning på dagene våre i Bangalore og med APSA. Vi pynta oss i Saree og Kurta. Ble sminket og fikset på håret. Og resten av gruppen fikk tegnet på Mehndi.

Så var det tid for dans, musikk og sang fra både oss og barna på drømmeskolen og Nammane, som er et barnehjem til APSA. Hele denne dagen var en kjempe fin avslutning på noen veldig lærerike, spennende og koselige dager i Bangalore.