Dag 4 – «Getting Better»

 

09.33

Femten par hender griper rundt det samme grove tauet. Sjantiene går fra de tradisjonelle vi lærte til sanger som Barbie Girl og Hit Me Baby One More Time. En enslig dråpe tar turen opp fra havet. Den flyr gjennom lufta og inn i munnen min. Dråpen besøker tann etter tann, langs rekka, før den slår seg til ro på tunga mi. Jeg tenker på at havsalt faktisk kommer fra havet. Så rykker vi i tauet.

 

10.00

Det er aldri stille på skipet. Ikke plagsomt bråkete, men aldri helt stille. Lyder fra noen som synger, noen som spyr, noen som spiller kort, noen som slår glass for å varsle om hvor lenge det er igjen av vakta. Lyder fra vinden, bølgene, hengekøyene som gnisser mot hverandre, skapdører som smelles igjen, sko som forsøker å tråkke forsiktig på gulvet, men som allikevel lager nok lyd.
Det er aldri stillestående heller, alt er alltid i bevegelse. På dekk, i byssa og i hengekøyene. På badet, ved roret, ved bordet. Du kan aldri være trygg på at du selv blir stående, eller at det du setter fra deg blir stående.

 

15.00

Jeg sitter bøyevakt. Vinden blåser sterkt i seilene og fuglene svever majestetisk rundt skipet. De kutter gjennom luften og ned mot vannet, så svever de i takt med bølgene med liten og jevn avstand. Det er deilig og avslappende. Man får virkelig følelsen av å være i live.

 

15.30

Jeg kjenner varmen i ansiktet. Den sprer seg over huden som små nålestikk. Vinden tar tak i håret mitt når jeg lener meg bakover.

 

15.36

Wake Me Up Before You Go Go. Vi danser på dekk. Skipet danser på vannet.

 

17.38

Det å navigere seg rundt i spisesalen er noe som ikke har blitt spesielt mye enklere siden første dag. Samtidig har det heller ikke blitt mindre morsomt å se på alle andre prøve å utføre samme bragd. Vi er heldige med maten, og det hjelper slitne sinn og trøtte kropper etter en lang vakt.

 

20.53

Spisesalen er kald og de brune skinnbenkene enda kaldere. På bordene ligger det forskjellige slag av godteri og annen usunn mat som ble innhamstret på Shetland. De slitne, klissete kortene blir delt ut mellom oss og kampen om hvem som skal bli president og hvem som blir boms begynner. Prat om alt og ingenting fører oss enda nærmere. Folk man regner som bekjente blir en venn. Hvem av mannskapet er kjekkest?

 

23.48

Det er bekmørkt ute. Øynene som er vant til det sterke lyset fra under dekk, klarer ikke engang skimte alle menneskene som står klare til mønstring. Jeg hører vaktlederen si at jeg kan stille meg opp på plassen min, og jeg svarer at jeg ikke ser noe som helst. Alt er bare svart. Fomler rundt, leter etter støttetauet fra tidligere på dagen, som nå er fjernet. Folk ler – ikke av, men med, for de var i samme situasjon når de forlot banjerens trygge lys til fordel for dekkets usikre mørke bare noen timer tidligere.