Dag 5 – «Shake It Off»

 

02.30

Fra utkikksposten skyller en blanding av følelser over meg. Følelsen av å være litt fortapt, som skyldes at man er midt ute på havet, uten noen faste holdepunkter rundt seg. Samtidig sniker følelsen av komplett trygghet seg inn i kroppen. Trygghet fordi man har så mange bra mennesker rundt seg, og fordi man er så sikker på at mannskapet vet hva de gjør.

 

05.28

Lukten av røyk fyller neseborene idet tre stykker tenner hver sin sigarett. Nå og da åpner noen munnen og kommer med en kort kommentar. Det er hele tiden noen som snufser, men ellers er det ganske stille. Vi hviler blikket i gulvet og hører på suset fra bølgene og knirkingen fra skipet. Det som høres ut som en fløyte spiller fra et sted langt inne i maskineriet.

 

13.32
Etter å ha tømt alle lommer, spent på meg selen, og tatt en kameratsjekk, bærer det oppover i riggen. Regel nummer en i riggen er at man alltid klatrer opp på lo side. Riggen heller litt skrått innover mot skipet. Jo nærmere den kommer plattformene, jo smalere blir den. Jeg kjenner vinden dytte meg lett inn mot den store riggen. Jeg har klatret litt før, og tenkte at dette kom til å bli relativt uproblematisk. Der tok jeg feil.

13.40
Oppdraget er å beslå seilet. Jeg er ikke trygg nok der oppe til at jeg er noe særlig hjelpsom. Jeg klamrer meg fast med den ene hånda i råen, mens de ved siden av meg prøver å fortelle meg at jeg må slippe, lene meg over og pakke med begge hender. Men det er så luftig der oppe, og det er så langt ned. Og hver gang noen beveger seg litt for mye forsvinner lina vi står på under masta, og gjør oss alle ustø. Litt famlende, og med omtrent en og en halv hånd får jeg tatt min del av seilet, og skynder meg ned til plattformen igjen. Jeg er glad jeg turte, men aldri igjen.

13.46

Spisesalen fylles med musikk og småprat. Vi drikker kaldt vann med isbiter, og har endelig fått varmen i oss igjen. Den verste kulda ble igjen i Nordsjøen. Allerede prater vi om historier fra de siste dagene og ler med hverandre. Om to timer er vi tilbake i Bergen.

23:40

Endelig kan jeg legge meg i en seng som ikke gynger. En ordentlig myk seng, med dyne og pute. En hel natt hvor jeg ikke blir forstyrret av gnissingen mellom hengekøyene, vinden som uler, tau som gnisser mot hverandre, eller brannvaktene som slår glass. Endelig en natt hvor jeg ikke trenger å våkne kl 04:00. Mens minnene virvler rundt i hodet mitt, begynner sengen på internatet å gynge stille i takt med bølgene på Statsraaden.

 

Himmeltapeten lekker

Bølger så skipet knekker

Følelsen av prosent i blodet

Man kan fort bli rar i hodet

 

Bakgrunnsbilders stjernevrimmel

På krystallklar nattehimmel

Vugging i våke og søvn

Trekking i tåke av tau

 

Sjantis synges natt og dag

Byssa har nattmat av mange slag

På dørken så vel som på dekket

Er tvungen til å danse eller dette

 

Hengekøyene er fritidssted

Fra gynging så vel som fra kjøttmoped

I riggen sku mange velge å gå

Mens jeg selv sleit nok med å oppreist stå

 

Elevene er delt opp i fargede vakter

Hvis rød lager lyd kommer hvit og slakter

Utkikk er posten de fleste liker

Når saltvannet spruter er det mange som skriker

 

I taxfree kan det kjøpes mye godt

Haribo, brus og snus, M&M og non stop

Giftshopen deres har også mye bra

Har de skip på flaske, spør du? Svaret er ja!

 

Shetland er et nakent fjell

Med strender fylt av blåskjell

Sauer og måker å se i fleng

På bussturen var det en sliten gjeng

 

Hjemreisen virker lettere

Med mindre kvalme og et samhold tettere

Nå skal vi faktisk seile i medvind

Får endelig bruk for POLKA og GIN

 

Mange lengter etter vask og dusj

Og kanskje en mammaklem eller kjærestesuss

Mange får i hvert fall oppfylt det første

Ikke alle får se mor, hjelpe og trøste

 

Takk for nå, Statsraad Lehmkuhl

Minnene vil være sterke og friske

I hvert fall frem til jul