Dag 5 – «Shake It Off»
02.30
Fra utkikksposten skyller en blanding av følelser over meg. Følelsen av å være litt fortapt, som skyldes at man er midt ute på havet, uten noen faste holdepunkter rundt seg. Samtidig sniker følelsen av komplett trygghet seg inn i kroppen. Trygghet fordi man har så mange bra mennesker rundt seg, og fordi man er så sikker på at mannskapet vet hva de gjør.
05.28
Lukten av røyk fyller neseborene idet tre stykker tenner hver sin sigarett. Nå og da åpner noen munnen og kommer med en kort kommentar. Det er hele tiden noen som snufser, men ellers er det ganske stille. Vi hviler blikket i gulvet og hører på suset fra bølgene og knirkingen fra skipet. Det som høres ut som en fløyte spiller fra et sted langt inne i maskineriet.
13.32
Etter å ha tømt alle lommer, spent på meg selen, og tatt en kameratsjekk, bærer det oppover i riggen. Regel nummer en i riggen er at man alltid klatrer opp på lo side. Riggen heller litt skrått innover mot skipet. Jo nærmere den kommer plattformene, jo smalere blir den. Jeg kjenner vinden dytte meg lett inn mot den store riggen. Jeg har klatret litt før, og tenkte at dette kom til å bli relativt uproblematisk. Der tok jeg feil.
13.40
Oppdraget er å beslå seilet. Jeg er ikke trygg nok der oppe til at jeg er noe særlig hjelpsom. Jeg klamrer meg fast med den ene hånda i råen, mens de ved siden av meg prøver å fortelle meg at jeg må slippe, lene meg over og pakke med begge hender. Men det er så luftig der oppe, og det er så langt ned. Og hver gang noen beveger seg litt for mye forsvinner lina vi står på under masta, og gjør oss alle ustø. Litt famlende, og med omtrent en og en halv hånd får jeg tatt min del av seilet, og skynder meg ned til plattformen igjen. Jeg er glad jeg turte, men aldri igjen.
13.46
Spisesalen fylles med musikk og småprat. Vi drikker kaldt vann med isbiter, og har endelig fått varmen i oss igjen. Den verste kulda ble igjen i Nordsjøen. Allerede prater vi om historier fra de siste dagene og ler med hverandre. Om to timer er vi tilbake i Bergen.
23:40
Endelig kan jeg legge meg i en seng som ikke gynger. En ordentlig myk seng, med dyne og pute. En hel natt hvor jeg ikke blir forstyrret av gnissingen mellom hengekøyene, vinden som uler, tau som gnisser mot hverandre, eller brannvaktene som slår glass. Endelig en natt hvor jeg ikke trenger å våkne kl 04:00. Mens minnene virvler rundt i hodet mitt, begynner sengen på internatet å gynge stille i takt med bølgene på Statsraaden.
Himmeltapeten lekker
Bølger så skipet knekker
Følelsen av prosent i blodet
Man kan fort bli rar i hodet
Bakgrunnsbilders stjernevrimmel
På krystallklar nattehimmel
Vugging i våke og søvn
Trekking i tåke av tau
Sjantis synges natt og dag
Byssa har nattmat av mange slag
På dørken så vel som på dekket
Er tvungen til å danse eller dette
Hengekøyene er fritidssted
Fra gynging så vel som fra kjøttmoped
I riggen sku mange velge å gå
Mens jeg selv sleit nok med å oppreist stå
Elevene er delt opp i fargede vakter
Hvis rød lager lyd kommer hvit og slakter
Utkikk er posten de fleste liker
Når saltvannet spruter er det mange som skriker
I taxfree kan det kjøpes mye godt
Haribo, brus og snus, M&M og non stop
Giftshopen deres har også mye bra
Har de skip på flaske, spør du? Svaret er ja!
Shetland er et nakent fjell
Med strender fylt av blåskjell
Sauer og måker å se i fleng
På bussturen var det en sliten gjeng
Hjemreisen virker lettere
Med mindre kvalme og et samhold tettere
Nå skal vi faktisk seile i medvind
Får endelig bruk for POLKA og GIN
Mange lengter etter vask og dusj
Og kanskje en mammaklem eller kjærestesuss
Mange får i hvert fall oppfylt det første
Ikke alle får se mor, hjelpe og trøste
Takk for nå, Statsraad Lehmkuhl
Minnene vil være sterke og friske
I hvert fall frem til jul