Et av de fineste minnene jeg har fra folkehøgskole er første gang jeg sang foran skolen. Jeg har alltid likt å synge, men etter jeg ble eldre så turte jeg ikke synge foran andre. Ikke engang min egen mor. Men jeg begynte på musikal-linjen for det om.
Jeg elsket musikaler (og gjør det fortsatt) og hadde lyst å jobbe med det. Så det kom da dagen jeg måtte stå foran skolen og synge. Sangen var «You’re the one that I want» fra «Grease». En musikal jeg var godt kjent med. Jeg skulle starte sangen med å hoppe oppå en boks for å ta oppmerksomheten.
Uansett hvor mange ganger vi øvde på den forestillingen, så var jeg utrolig nervøs. Men så kom dagen. Vi starta med fellessanger, men så gikk jeg til siden for å gjøre meg klar til min del. Så kom det. Jeg hoppa opp på boksen og sang. Energien jeg ble fylt med er ubeskrivelig. Jeg kunne se publikum juble, og kroppen ble fylt med ekstase. Det er ett av de beste minnene, ikke bare fra folkehøyskole, men i hele livet mitt. Med å hoppe opp på boksen, hoppa jeg samtidig ut av komfortsona mi. Og den veien, og den følelsen følger jeg fortsatt den dag i dag.