Før jeg kom til skolen så var jeg en introvert som ikke likte fysisk kontakt, eller å være masse med mennesker. Som er grunnen til jeg dro på folkehøgskole. Jeg var nervøs og spent siden jeg gikk helt ut av komfortsona, men jeg har ikke angra et eneste øyeblikk.
Folkehøgskolen tok tak i meg og røsket vekk alt av bekymringer. Jeg lærte meg hva ekte venner er, jeg fant stor glede av å være med andre, jeg tok på meg mye mer ekstroverte trekk og jeg har blitt veldig glad i klemmer. Folkehøyskole er magisk, og jeg mener at det er noe alle burde oppleve. For ikke nok med at det er mange fantastiske elever, men lærerne som jobber her føles ikke bare som lærere. De vil være her. Du blir kjent med de, og får et mye nærere og finere forhold til de enn på vanlig skole.
Her kan man bygge et forhold hvor man faktisk kan snakke med lærerne/ansatte om livet. Ikke bare ditt, men du lærer om livet deres og. Folkehøgskolen forandret meg til det bedre. Livet ble mye lysere etter jeg begynte på folkehøyskole. Jeg smiler mer, ler mer, er mer med andre og bare lever et liv jeg er fornøyd med.